Hvordan smarttelefonen forandret verden

Oslo: Aschehoug 2021.

Smarttelefonen styrer nå hverdagen vår. Det du ikke får i en app, finnes ikke. Til gjengjeld får du adgang til et uendelig univers av kunnskap, kommunikasjonskanaler, tjenester og distraksjoner.

Bare på noen få år har smarttelefonen gjort verden mindre og større, nærere og fjernere, morsommere og kjedeligere. Livet er blitt friere og mer kontrollert, mer sosialt og mer asosialt, mens vi blir både smartere og dummere. Det dreier seg om en global, digital revolusjon som savner sidestykke.

Denne boken er ikke drevet av bekymring, men av nysgjerrighet. Jeg er interessert i variasjon og overraskende virkninger av duppedittene, og inviterer leserne med på en oppdagelsesferd i smarttelefonens verden. Kartet tegnes underveis. Hvis vi ikke skal bli slaver av mobilen, er det nødvendig å forstå den, for å kunne ta livet, kontrollen og ikke minst tiden tilbake.

En intellektuell biografi

Universitetsforlaget, 2013

En intellektuell biografi (UniversitetsforlagetI studietiden hadde mange av oss et ambivalent forhold til Fredrik Barth (f. 1928). Han var uten tvil en av verdens fremste antropologer, og vi leste bøker og artikler av ham. Dessuten var han ‘en av oss’ – han var norsk. Samtidig var han fjern: Selv om han var professor på Etnografisk museum i Oslo, underviste han knapt på Institutt for sosialantropologi. I tillegg ble Barth forbundet med en type nyttetenkning (transaksjonalisme) som mange av oss var kritiske til.

Senere er det blitt stadig mer tydelig, både for meg og andre, at Barths tekster er blant de dristigste, mest originale og mest varige bidragene fra det 20. århundrets antropologi. Så da jeg fikk muligheten til å skrive hans biografi, gjorde jeg prosjektet til et påskudd både til å bli bedre kjent med mannen og til å oppdage nye sider ved hans forfatterskap, som spenner over seksti år. Her er litt mer.

Konkurransens paradokser

med Dag O. Hessen

Aschehoug, 2012

Over ti år hadde gått siden biologen Dag O. Hessen og jeg skrev Egoisme sammen, og da Dag tok initiativ til dette prosjektet, var jeg ikke vanskelig å be. Denne har vært fantastisk morsom å skrive. Den handler om det underlige aspektet ved konkurranse som kalles ‘red queen’ i biologien og som vi kan kalle tredemølleparadokset her, nemlig at det er nødvendig å utvikle seg kontinuerlig for å bli stående på stedet hvil. Derav tittelen.* Boken virvler opp eksempler fra produktutvikling og markedsføring, grantrær og sangfugler, binders og mobiltelefoner, og fører dem sammen i et argument som i siste instans handler vel så mye om samarbeid som om konkurranse.

Til forskjell fra Egoisme, der vi skrev omtrent halvparten av kapitlene hver, har vi skrevet disse kapitlene sammen.

* Det var Harald Engelstad, redaktøren i forlaget, som kom med tittelen. Mitt forslag var ‘Tredemølleparadokset’. Harald var skeptisk. Trolig med god grunn.

Aschehoug, 2012

I dagene og ukene etter terrorangrepet 22. juli var Norge preget av kollektivt sjokk, med nervene utenpå huden og en nummen mental tilstand. Gradvis lettet tåken, og en jeg kjenner, antydet at jeg kanskje kunne skrive noe om dette, som en bok. Nei, sa jeg umiddelbart, det er så mange andre som skriver om 22. juli, journalister og forskere som kan feltet bedre og har bedre tid enn meg. Men så endte det likevel med at jeg skrev noe, et år senere. En annen type bok. Som handler om alt terroristen Breivik prøvde å ødelegge, og som det er viktigere enn noen gang å ta vare på: Tillit. Uenighet. Respekt. Tro på at verden kan bli et bedre sted. Boken er skrevet med ungdom i tankene, men jeg mener nå likevel at den kan leses av alle. Her ligger et lite utdrag.

Roman

Aschehoug, 2012

Da jeg satte meg på flyet til Colombia høsten 2009, visste jeg ikke at jeg kom til å skrive en roman. Alt jeg visste, var at jeg skulle skrive noe – en bok – om den lokale virkeligheten rundt et lite, delvis norskfinansiert bistandsprosjekt kalt La Fundación Esperanza (Stiftelsen Håp), i en av Bogotás fattige bydeler. Men da jeg ble kjent med stiftelsen og menneskene i San Francisco (som er en del av Ciudad Bolívar), presset historiene seg på: om hva folk gjorde for å få endenes til å møtes, om barna som møtte søvndrukne på stiftelsen fordi de hadde plukket søppel og tomflasker hele natten, om den 16 år gamle jenta som stolt viste frem sitt nyfødte barn. Det ene tok det andre, og på flyet hjem innså jeg at jeg ikke hadde notater til en dokumentarbok, men til en fortelling om en femti år gammel sosiolog og en fjorten år gammel gategutt. Det eneste de vet at de har felles, er et brennende ønske om å komme seg til Barranquilla. Møt Simón her.

Groruddalen og det nye Norge

Med Sharam Alghasi og Elisabeth Eide

Cappelen Damm, 2012

Groruddalen står i sentrum for samtidens brytninger omkring landets fremtid, identitet og muligheter. Denne folkerike dalen i Oslo – det bor flere i Groruddalen enn i Aust-Agder, flere enn i Stavanger – er urban, flerkulturell, moderne og i rask endring. Slik har vi ikke vært vant til å se Norge, og det er kanskje en viktig årsak til at Groruddalen trekkes inn i så mange politiske debatter, samtidig som dalen er underlig fraværende i den nasjonale selvforståelse.

Alna-prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd i perioden 2009–2013, har reist spørsmålet om hva slags stedstilhørighet man kan utvikle på et sted som både forandrer seg fort og er kulturelt sammensatt. Denne boken formidler en del foreløpige funn fra prosjektet. Innledningen finner du her.

Sosiologi og sosialantropologi

med Marit Dalen

Aschehoug 2012

I årenes løp har jeg bidratt til flere lærebøker for videregående skole (og én for ungdomsskolen), men denne er den eneste jeg har vært aktivt med på å utforme. Opprinnelig het den 2SK (den offisielle forkortelsen for sosiologi og sosialantropologi i videregående skole), og var minimalistisk og knapp ettersom boken skulle brukes parallelt med nettressurser som skulle oppdateres kontinuerlig. Ideen var god, og det fungerte sånn noenlunde. Likevel er det noe ved papirboken som ikke kan erstattes fullstendig av nettressurser, og FOLK er fyldigere enn forgjengeren. Den er også bedre. Og den har vært krevende og givende å skrive sammen med lektor Marit Dalen. Hun er vestlending, kvinne og sosiolog; jeg er østlending, mann og sosialantropolog. Vi var ikke enige om alt. Følgelig ble resultatet over dobbelt så godt som om vi skulle ha skrevet hver for oss.

FOLK har sitt utmerkede nettsted, og her ligger en liten reklamefilm.

Unipub, 2011

Året var 2011. CULCOMs bokserie var avsluttet med seks bind. Forskningsprogrammet var også avsluttet. Det hadde vært seks fine år, men nå var det på tide å gjøre andre ting. Men noe var stadig ugjort, så jeg tok en prat med sosiologen Hans Erik Næss, som hadde vært masterstipendiat og senere seminarleder for masterstudentene våre. Vi ble enige om å sette sammen en bok med høydepunkter fra masteroppgavene. Totalt hadde 40 studenter vært tilknyttet CULCOM; rundt femten av dem bet på og bidro med et kapittel hver. Resultatet er, om jeg får si det selv, forbausende bra. Kapitlene tar blant annet opp kristen pietisme i Rogaland og metodologisk nasjonalisme i norsk sosiologi, polsk arbeidsinnvandring og sjia-islam, statsborgerskapslovgivning og tamilske tempelritualer. Det er fargesprakende og perspektivrikt, kort sagt en verdig epilog til CULCOM-eventyret.

Avfall i en verden av bivirkninger

Aschehoug, 2011

Opprinnelig ville jeg at denne boken skulle hete ‘Ressurser på avveie’, men forlaget mente at det hørtes for mye ut som en informasjonsbrosjyre fra kommunen. Mulig det. Dette er fjerde bind i min løst sammensatte serie om utilsiktede bivirkninger av moderniteten, og den har tatt lang tid å skrive. Det er jo så mye søppel. Ikke blir det mindre av det heller.

Sivilisasjoner begynner alltid med et hull i bakken, som innimellom dekkes til til med blader eller jord, og som flyttes rundt etter behov. Med de første byene kom behovet for et renovasjonsvesen, tidenes viktigste offentlige institusjon.

Når søppeltømmingen opphører, blir samfunnet omdannet til et sykdomsinfisert, rotteinvadert, stinkende inferno i løpet av noen dager. Søppeltømmerne er som oversettere; de gjør jobben sin best når man ikke merker at de er der.

Mennesker vil alltid produsere avfall. Men med litt mer fantasi og litt mindre renhetstrang, litt mer økologisk kretsløpstenkning og litt mindre politisk kortsiktighet, kan søppelproblemet avskaffes. Rolleforbildene heter Espen Askeladd og Pippi Langstrømpe.

Les mer her.

Universitetsforlaget, 2010

Den sjette og siste boken i CULCOM-serien ‘Det transnasjonale Norge’ oppsummerer den empiriske forskningen og foreslår noen analytiske perspektiver på dette gamle, nye landet. I forlagets presentasjon står blant annet dette:

"Samfunn" er en intellektuell reise gjennom dagens kulturelt komplekse Norge, hvor forfatteren underveis foreslår begreper som "kulturell osmose", "grenseflater" og "semantisk kjerne" for å fange det særegne ved det tidlige 21. århundre. Mange paradokser dukker opp underveis. Kulturen blander seg mer enn noen gang, og samtidig markeres grenser mellom grupper tydeligere enn tidligere. Globaliseringen skaper både åpenhet og tilbaketrekning. De mange variantene av det norske språket samler og splitter. Og ingen har noe fasitsvar på hva 17. mai betyr , men alle er enige om at det fremdeles er landets viktigste offentlige ritual. Samtidens viktigste praktiske ferdighet er kanskje kunsten å bygge om skuta på åpent hav.

Kapittelet om kulturell osmose ligger her.

Åtte nøkkelbegreper

Universitetsforlaget, 2008

Dette er ganske enkelt en oversettelse av Globalization: The Key Concepts. Den boken er nå kommet i ny utgave (2014); vi får se om det blir en ny norsk utgave også.

Slik begynner den: ‘Allerede det faktum at ordet ”globalisering” er blitt så populært, er et signal om at man skal være på vakt. Ordet ble knapt brukt før slutten av 1980-tallet, selv blant akademikere, men i dag kan du knapt åpne en avis uten å støte på det. Det kan lett fremstå som en moteriktig merkelapp som blir hengt på fenomener brukeren bare har de vageste ideer om. Men å gi avkall på begrepet globalisering av den grunn, og dermed betrakte fenomenene det beskriver med skepsis og vantro, ville være tåpelig.’

Her ligger første kapittel.

Jakten på lykken i overflodssamfunnet

Aschehoug, 2008

Tredje bind i serien om utilsiktede bivirkninger av moderniteten. Denne gang: Lykken. Ja, vi har det bra i dette privilegerte hjørnet av verden. Ja, vi har høy livskvalitet. Men får vi det bedre av enda mer overflod? Eller er det snarere slik at ‘vi har alt, men det er også alt vi har’?

Eller kanskje det kan sies slik:

Spørsmål: Hva er felles for barnebursdager, fisketurer, jernbanebygging, matpakkelunsjer, fotballkamper, fotturer i myrterreng, strandliv, online-poker, flotte biler, plastisk kirurgi, dugnader, strikkhopping, påfuglens fjær, gulrotspising, yin og yang, druedyrking og regnet før det faller?

Svar: Alt har noe med livskvalitet å gjøre, og alt er omtalt i Storeulvsyndromet, en invitasjon til dialog om det gode liv etter at vi har lagt overflodssamfunnet – historiens største blindspor – bak oss.

Her er mer.